Innledning

 

Carpe diem !
(
= grip dagen / pluck the day)

.

tre

«Din kunnskap om slekten er ingenting verd hvis ingen vet om at du har den»

.

Alle er vi et resultat av de som har gått foran oss. Hver enkelt av våre utallige forfedre har vært en nødvendig årsak for at vi lever her og nå, og de har alle bidratt til å gjøre oss til de mennesker vi er (på godt og mindre godt). Det var derfor med stor respekt for mine forgjengere jeg tok fatt på å samle informasjonen på disse sidene.

Beveggrunnen var først og fremst at jeg selv plutselig fikk et ønske om å få litt mer oversikt over slekten fordi generasjonen før meg begynte å falle fra, og jeg angret på at jeg ikke hadde vært mer aktiv for å få kunnskap om forfedrene. De nærmeste av mine forgjengere har jeg selv hatt gleden av å kjenne, og jeg ønsket også å nedtegne det jeg selv vet, slik at det ikke skulle gå tapt. Noen av de fjernere aner er bare navn jeg husker nevnt, og enda fjernere forfedre visste jeg ikke om inntil jeg begynte å grave litt i diverse arkiver.

Arkivene som er brukt, har i stor grad vært tilgjengelige på nettet, slikt som folketellinger, skannede kirkebøker og digitaliserte bygdebøker. I de landsomfattende folketellingene for 1801, 1865, 1875, 1900 og 1910 kan en søke på navn.

Det er to måter å samle opplysninger på. 1) den ene er å starte med seg selv og følge slekten bakover i tid og finne sine forfedre eller aner; resultatet blir en anetavle. 2) den andre måten er å kartlegge etterslekten. Da starter en med en person eller et ektepar i fortiden, og følger slektslinjene fram til vår tid; resultatet blir en slektstavle. Jeg har fulgt alternativ 1).

clipart1c_1_1Like viktig som navn og årstall, har det vært å tenke på at det bak hvert enkelt navn skjuler seg et menneskeliv med gleder og sorger, slit og hverdags-opplevelser. Jeg har derfor også ønsket å bli kjent med deres hverdag så langt det lar seg gjøre: hvor og hvordan de bodde, om de emigrerte, hvem de var gift med, hvor mange barn de hadde, hvilket yrke de hadde, og sette dette i en historisk sammenheng. Derfor har også kulturhistorie vært en interessant del av dette arbeidet. Min intensjon har ikke vært å kartlegge slektene langt bakover i tid. Jeg ønsket i utgangspunktet bare å få en viss oversikt over de 3-4 siste generasjoner.

Nå viser det seg at enkelte av anene var kjente historiske personer, andre var husmenn. Det er ofte enklere å følge anene til kjente personer, fordi det har vært skrevet mye om slike slekter. Det har hendt at jeg tilfeldig oppdaget at en av mine forgjengere dukket opp blant etterkommere etter kjente personer. Dermed har jeg plutselig kunnet spore mine aner langt tilbake i tid, uten at jeg egentlig har lagt ned så mye arbeid i det. Anene til mindre kjente personer er det verre å følge. Men våre forfedre kan vi bare ta som de var, og husmannen har ikke krav på mindre respekt enn adelsmannen, men heller ikke mer. Alle flettet de sin tråd i livets og slektens vev.

tre1

Slekts-arbeid har ingen ende.
Du setter kun en strek – et sted,
som slutt, kan hende

#

På disse sidene presenterer vi informasjon (i tekst og bilder) om 

  Torbjørgs slekt                                          Willys slekt  

Seneste oppdatering 28.10.2017