Biskop Jørgen Eriksson

 

   Jørgen Erikssøn, biskop 1571-1604

Bisp_Jørgen_Eriksen

 

Jørgen Eriksson var biskop i Stavanger i perioden 1571-1604. Eriksson ble ofte kalt «Norges Luther».
Han var født i Haderslev i 1535. I 1559 møter vi han som rektor på latinskolen i Bergen. Etter et års forløp ble han slottsprest på Bergenhus. Han giftet seg med Bergens-biskop Schelderups datter. «Eriksson var kanskje den mest betydelige skikkelse i den norske kirke i reformasjonsårhundre. En kan si at det først var ved Jørgen Erikssons innsats at reformasjonen ble sånn noenlunde stabilisert som kirkelig ordning i stiftet» (ifølge Wisløffs kirkehistorie). 
…..Vi merker hans sterke initiativ allerede på stiftssynoden i 1573. her ble viktige beslutninger fattet. Prestene fikk beskjed om å skikke seg etter kongens ordinans både med hensyn til liv og lære. Særlig ble det innprentet at de ikke måtte ligge i strid med hverandre. At denne formaning var høyst påkrevet er det flere konkrete bevis på i form av forargerlige stridigheter mellom prester.
…..Meget interessante er Stavanger-synodens bestemmelser angående sakramentene. Synoden slår fast at heretter skal man bare døpe ved overøsning, «efterdi man ikke uten barnens skade om vinteren kan blotte den ganske kropp på barnet».
1592_Jørgen_Eriksson_Jonas
…..Jørgen Erikssøns navn er ikke minst knyttet til boken «Jonæ Prophetis skiøna Historia, udi 24. Predicken begrepen» (trykket i København 1592). Boken bygger på prekener som biskopen hadde holdt igjennom flere år i sin domkirke. Det er den betydeligste vitnesburd vi har om forkynnelsen i den norske kirke i reformasjonsårhundret. 
…..Vi møter i hans bok den samme milde lutherdom som hos Jens Nilssøn og mange andre norske og danske kirkemenn på denne tiden. Det er i forkynnelsen av den danne bot at Jørgen Erikssøn har sin styrke. Han vil kalle ubotferdige mennesker til et nytt liv, det må bli slutt på syndens herredømme blant oss. Men han er milevidt fra religiøs moralisme. Pønitensen (fromheten) er tross alt mer enn Guds gave enn den er menneskets gjerning, sier han. (etter Carl Fr Wisløff Norsk Kirkehistorie)