Kilane/Eiane

KILANE/EIANE ANETAVLE

kilane02

Bumerke og segl fra Kiladn på 1600-tallet. Fra venstre  to bumerker til kaksen Ola Osmundsen Kiladn (1625 og 1639), og Osmund Olsen Kiladn sitt bumerke fra 1660.

 

Vi vil her følge Kilane/Eiane-slektene bakover i tid. Ørnulf Pedersen har gjort slektgransking av sin mormor Anna Kilanes slekt. Anna var søster av bl.a. Torger, Sigurd, Magnus og Jone. Ørnulf Pedersen er sønn av Ingrid Pedersen f. Skår. Ved hjelp av Ørnulf Pedersens arbeid kan vi følge Kilane-slekten langt tilbake. De følgende oversikter er stort sett fra hans arbeid. Jeg har imidlertid gjort noen tilføyelser, lagt inn bilder og tekst basert på annen slektsforskning fra Ryfylke som ligger på nettet, først og fremst bygdebøker, men også  www.helgeland.nu/Slekt/Slekta.htm, http://home.lyse.net/janarild/ og http://home.online.no/~harahaav/

ornulf4 copy_3

johan

Johans aner

Litt tillegg (fra http://home.kleppnett.no/tlothe/):
Torgeir Toreson Valskår (f. 1703 i Valskår, død 1793 i Berge), sønn av Tore Torgeirson og Marta Olsdtr
Gift med Marta Øysteinsdtr (f. 1702 i Hanakam, død 1763), datter av Øystein Ketilson og Ingeborg Jonsdtr Hiim.
…..Tore Torgeirson (f. ca. 1660 i Vidvei) gift med Marta Olsdtr født i Øvre Tveitane.
…..Øystein Ketilson (f. ca. 1634 i Hanekam) gift med Ingeborg Jonsdtr Hiim

YtreRamsfjellb   YRamsfjell

 Ytre Ramsfjell (foto fra kalevkevad).

Øystein Torgeirson og Kari Olsdtr var brukere av hele Ytre Ramsfjell ca. 1788-1797. Ramsfjell ligger på nordsiden av Jøsenfjorden og høyt over havet; tunet på Ytre Ramsfjell ligger 420 m.o.h. (se bilde lenger ned). Det var svært ulendt, og det fortelles at de måtte binde barna, så de ikke skulle trille utfor de livsfarlige stupa. Ramsfjell-gårdene ble fraflyttet på 50-tallet; da hadde det bodd folk sammenhengende her i 350 år. Før den tid hadde gårdene ligget øde etter Svartedauden i 1350 mer enn 200 år. I 1865 bodde det hele 57 personer på Indre og Ytre Ramsfjell. Øystein og Kari flyttet herfra til Viga bnr 1, hvor Øystein fikk skjøte i 1798. Jone Eiane forteller i Stavanger Aftenblad (se nedenfor) om kjøpet av gården på Viga i «Skjemtehandelen i Vika – gravølet som vart alvor«. Her kommer et lite sammendrag, da kopien fra Aftenbladet ikke er så lett å lese.
…..Han forteller etter manns minne, og det kan hende at noe er pynta på eller fordreid. Vi vet f.eks. ikke hvilket gravøl det dreier seg om i 1798; ingen døde nemlig der på gården i dette tidspunktet. Men det fortelles atdet i gravølet var lystig lag, og Endre Viga begynte å spøke med Øystein Ramsfjell. Han sier: Eg hev ein gard fal for 1000 dalar, men ingen greier å løysa meg av.» «Det var leitt for deg», sier den andre, «men er du so i beit med dette, får eg løysa deg av då.» Folk fikk seg en god latter av dette, for på den tida var det galmannsverk å betale 1000 daler for en Hjelmelandsgård, og aller mest for en fra Ramsfjell.
…..Men Endre fikk blod på tann. Han reiser seg og sier: «Kom med handa di, gubbe!» Øystein reiser seg og legger hånda si i Endre sin hånd, og Endre ber to av de mest framtredende i laget komme fram og slå på. Dermed var gårdshandelen lovlig bekreftet. Papirene skulle de få skrevet så raskt som mulig. Etter mye moro med dette, gikk forsamlingen til sengs.
…..Så langt Jone Eiane. For å gjøre en lang historie kort, så hadde Endre gjort dette på spøk, mens Øystein mente alvor. Han sa til Endre at den som gjør andre til narr, selv skal gjøres til narr til slutt. Endre allierte seg med presten og de satte harde vilkår for Øystein. Pengene måtte skaffes til en bestemt dato, men Øystein fikk ikke låne av noen i Hjelmeland. Han måtte til Bergeland på Ombo. Etter en slitsomt reise dit, fikk han låne det han trengte av Johannes Ormson Bergeland (kalt Osmund), og pengene lå på bordet i Viga til rett tid. Dermed var gården hans. Det finnes dokumenter for at dette lånet virkelig ble tatt opp – på beløpet 550 rdlr. (Fritt etter T. Brandal: «Hjelmeland. Gardar og folk 2»).
  

ættesoga1b

ættesoga2b

Fra Stavanger Aftenblad 21. februar 1935.

Øystein gav skjøtet til sin sønn Ola i 1806. Ola flyttet senere (1818) til Vormeland, da han byttet gård med Svein Ormsson Vormeland. Øystein Torgeirson døde i 1816, hans første kone Kari Olsdtr døde i 1811.

   vigatunet1821

Vigatunet slik det er bevart fra 1821

Borgilla Levarsdtr Kiladn, datter til sagmesteren på Åssagjå, døde som gårdkona i Kiladn i 1769. Åge Jonesen ble gift igjen året etter med Marta Eriksdtr Landsnes. De fikk litt mer enn 20 år sammen, før Åge Kiladn døde sommeren 1791, og ble gravlagt samme dag – 11. juli – som den 25 år gamle sønnen Levar og den 18 år gamle datteren Anna. Kan det ha vært en ulykke? Eller sykdom? Enken Marta giftet seg igjen med en ung mann fra fra Meland i Udladalen (Suldal), Torger Øysteinsen. Foreldrene til Torgeir flytta fra Udladalen til Ramsfjell og deretter til Viga i Hjelmeland.
…..Torgeir fikk bygsel på Kiladn i 1792 av prost Reyrus Giellebølle i Stavanger. I 1801 hadde han og kona 6 voksne og halvvoksne barn som var hennes, boende hjemme i Kiladn. Torgeir fikk ikke barn med gamlekona si; hun var 45 år gammel da de giftet seg i 1792, han bare 23 år. Først 66 og 69 år gammel skulle Torgeir få egne barn, med en ny kone. Han og Marta Eriksdtr hadde levd i ekteskap i 41 år da hun døde i 1833, 88 år gammel. Da var han 64 år gammel.

Capture
…..Torgeir Øysteinsen drev gården Kiladn; han skar så mye han kunne på Kilasagjå og drev notfiske i Vågane. I en beredskapsliste av 1804 får vi vite at Torgeir hadde en stor føringsbåt, som det bare var 6 av i Erfjorden på den tida. På en synfaring på Kilasagjå i 1817 framgår det at stemmen i Nesstølsvatnet var brutt sammen «for atskillige år» siden, noe som hadde satt produksjonen på Kilasagjå en god del tilbake. Denne stemmen ble aldri bygd opp igjen.
….. Torgeir og kona Marta bygde opp stor velstand i Kiladn. Bruttoformuen hennes i 1833 var på hele 586 dalar. I tillegg hadde ekteparet penger utestående hos folk, selv om det ikke var store summene. De hadde sølv for nærmere 30 dalar, bl.a. 12 sølvskjeer, et sølv lommeur og tre gullringer. Ekteparet hadde for ikke lang tid tidligere bygd et nytt og stort hus i Kiladn med tilhørende vedskur, alt med steinheller på taket. Det ble taksert til 50 dalar.
…..I sitt første ekteskap med Åge Jonsesen hadde Marta Eriksdtr 10 barn. I sitt første ekteskap hadde Åge på sin side 3 barn, sønnene Jone, Johannes og Levar. Ingen av Åge sin barn skulle komme til å ta over gården. Det ble for lenge å vente. Eldstesønnen Jone etablerte seg som husmann på Rossøynå under Hovda på Fogn.

bilde00_1

Kilane

Torgeir Øysteinsen overlot gården til dattersønn av kona i 1832. Men året etter at gamlekona døde i 1833, giftet han seg igjen med en ung kvinne fra Mosbakka i Sauda, Sissela Tormodsdtr. Hun var 37 år gammel, og Torger fikk to barn i løpet av fire år med henne, sønnen Øystein og datteren Marta Karina. I 1842 ble Torgeir den første kjente selveieren i Kiladn. Skjøtet på gården er datert Christiania og har Carl Johan sitt segl. Prisen var 600 spesiedaler. I 1855 overlot den 86 år gamle Torger Øysteinsen gården til sønnen Øystein, en ungdom på bare 20 år. To år senere døde Torger, mens Sissela levde helt til 1881.
…..Den 20 år gamle Øystein Torgeirsen giftet seg i 1855 i Hjelmeland med nabojenta Kari Jonesdtr Ytre Eiadn, som var tre år eldre enn han. De var gift i 60 år, til hun døde i 1915, og de fikk 9 barn mellom 1856 og 1874. Odelsgutten Torger døde bare 12 år gammel i 1870. Det fortelles at han var ute og sprang etter dyrene i bakkene, da han fikk et steinras over seg; «Bortrevet af et stenskred og sterkt forslaaet, dog levde han 24 timer med bevidsthet i de første 15 Timer», står det i kirkeboka.
…..Øystein Kiladn var misjonsinteressert. I boet hans av 1923 ligger det kvitteringer for gaver på 100 kr både til Misjonsselskapet og til Lappemisjonen («den Otterbechske»). Han holdt seg altså til de «kirkelige misjonsbevegelsene». Han var også prestemedhjelper tidlig på 1870-tallet. Øystein Kiladn døde i stor velstand. Jørgen Aas husker at han var i begravelsen hans, som varte over to dager. Et par år før Øystein overtok gården i 1855, hadde faren sagt opp det gamle sagbruksprivilegiet av 1817. Det ble gjort i en tingslysning av 1853. En ny lov av 1818 gav sagbrukseier likevel lov til å sage bord, og det ville Torger benytte seg av framover. Øystein blir i 1891 nevnt som «Sagbrukseier» i tillegg til gårdsdriften. Det betyr nok at han hadde fått installert sirkelsag på sagbruket. Han saget også til eget bruk, og tidlig på 1860-tallet hadde Øystein bygd både nå løe og nytt våningshus; begge skal ha stått ferdige i 1863.……………………………………. (Fra Drange, Erfjord Gardar og Folk II)

Eiane

inger

Inger Jonesdtr Kilanes aner (se fortsettelse lenger ned)

Ytre Eiane ligger på nordsiden av Jøsenfjorden. Gårdsnavnet Eiane kommer av ordet «eid» som kan bety smalt landstykke mellom to «sjøer».

         YtreEiane2b     1752

Bildet viser Ytre Eiane litt før 1900. Kårhuset er under bygging.

Ytre Eiane var kongens gård fra starten av. Men før 1688 ble denne, som så mange andre gårder, solgt til adelsmannen Ove Gjedde i Danmark. Svigersønnen oberst Gersdorf overtok etter han, og han solgte Ytre Eiane, Indre Eiane og deler av Østerhus til bonden Jone Jonson Vadla i 1688. I 1723 hadde to andre bønder, Jørgen Øye og Gudmund Røgjelstad, overtatt hver sinhalvpart av gården. Gudmund var sønn til Jone Vadla. Jone Gudmundson, sønnen til Gudmund Røgjelstad, kjøpte Jørgen Øye sin del i 1728. Gudmund eide halve gården til han døde i 1740. Ved skiftet etter han arvet sønnen Lars Gudmundson faren sin del. Jone overtok på Røgjelstad og i 1752 kjøpte Lars broren sin del, og ble dermed eneeier. (Fra Hjelmeland bygdebok).

bilde08_2

Inger Olsdtr. Vormeland og Gudmund Jonsen Eiane. Foreldrene til Jone Eiane

Gudmund Jonson f. 1812 på Vadla, d. 1888 på Ytre Eiane. Mor til Gudmund var fra Ytre Eiane, og Gudmund ble eier av gården på Nedre Hauge ved skjøte fra faren i 1839.
Gift med enke Inger Olsdtr
Barn: 1) Jone f. 1840, Ytre Eiane, 2) Ola, f. 1842, Riskadal, gift med Anna Larsdtr, 3) Nils, f. 1845, d. 1850, 4) Anna Karina, f. 1850

jone1840

Johnes fødsel, 24. juni 1840

Jone og Siri Hauskje2

Siri Ånensdtr og Jone Tøtland, foreldrene til Siri Jonsdtr Tøtland Eiane

Siri ble født  i 1822 på Laugaland (gnr. 45, bnr. 2) i Vormedal, Hjelmeland. Jone ble født i 1821 på Tøtland (gnr. 39, bnr. 1-6), i Vormedalen, Hjelmeland. De giftet seg i 1845 og fikk 11 barn. Her bodde de i 18 år, før de i 1865 kjøpte hele Hauskje-gården og flyttet dit. De var aktive haugianere, foreldrene hans hadde vært med på å bygge bedehuset i Hjelmelandsvågen 1840. Det ble kalt Samlingsstova i Vågen, og skal være det første bedehuset i Norge. Det fortelles at det var et styremøte for bedehuset hjemme hos Jone. En av sakene gjaldt om en omstridt predikant skulle inviteres som taler på bedehuset, noe som skapte debatt på styremøtet. Datteren Siri, som antakelig hjalp til med noe servering, overhørte dette, og satte fingeren på noe helt sentralt i det hun spurte: hvis ikke predikanten hadde sagt noe galt om Jesus, så var det vel ikke noe i veien for å invitere han? Hvorvidt dette løste saken, vites ikke. Men det må ha gjort stort inntrykk i og med at det fremdeles blir husket hundre år senere. Jone var også samfunnsaktiv og var bl.a. investor i Spinneriet i Hjelmelandsvågen. Jone og kona Siri døde begge 1891, med få måneders mellomrom. (Se bilder nedenfor knyttet til Jone Tøtland).

 ? ?

Bilder (fra venstre) av Tøtland (gnr 39), Hauskje og Spinneriet i Hjelmelandsvågen

ytreEidene1

ornulf2_2

Siri Jonsdtr Tøtland (nr 29) sine aner

Ænen2

Ånen Halvardson Laugaland (nr 30) sine aner

pundsnes

Sofie Jensdtr Pundsnes (nr 31) sine forfedre (for stjerne; se kommentar)

jone

lars

ornulf7

Anene til Ola Jonson Øvre Hauge (nr 22)

OlaOlson
.

LarsKnutsenHoganvik

LarsBjørnsen

Anene til Lars Bjørnson Aukland (for stjerne; se kommentar)

Marit_Larsdtr

BjørnOlsen

Jørgen

Anene til Margrethe Jensdtr Hjelm (for stjerne, se kommentar)

To biskoper:

Jørgen Erikssøn

Bisp_Jørgen_Eriksen

Født: 1535, Haderslev, Sønderjylland, Danmark

  • Ekteskap: Adriane Jensdatter Schjelderup i 1571
  • Død: 1604 69 år gammel
  • Han studerte i København og Wittenberg, ble slottsprest i Bergen og ordinert til biskop i Stavanger 1571.
    Han var den tredje lutherske biskopen i Stavanger.
    Han var gift tre ganger, men hadde bare barn med sin 2. hustru, Adriane.
    I 1592 utga han en prekensamling, «Jonæ Bog», som var en serie prekener han hadde holdt i Stavanger domkirke fra 1578 (bilde). A. Chr. Bang har sagt at «i sin Forkyndelse er Magister Jørgen Erichsen ‘Norges Luther’.»

 

Jørgen Eriksson var biskop i Stavanger i perioden 1571-1604. Han giftet seg med biskop Schelderups datter. Erikssøn var kanskje den mest betydelige skikkelse i den norske kirke i reformasjonsårhundre. En kan si at det først var ved Jørgen Erikssøns innsats at reformasjonen ble sånn noenlunde stabilisert som kirkelig ordning i stiftet. Mer om Jørgen Erikssøn her.