Eiane

Gårdsnavnet Eiane kommer av ordet «eid» som kan bety smalt landstykke mellom to «sjøer». Ytre Eiane ligger på nordsiden av Jøsenfjorden.

eiane
Eiane

inger

Inger Jonesdtr Kilanes aner (se fortsettelse lenger ned)

Bilde5_4  Bilde5b_3
Jone Gudmundsson Eiane og Siri Jonsdtr Tøtland (Hauskje) Eiane, foreldrene til Inger Kilane.

 

         YtreEiane2b     1752 [2]
Bildet viser Ytre Eiane litt før 1900. Kårhuset er under bygging. [2]

Ytre Eiane var kongens gård fra starten av. Men før 1688 ble denne, som så mange andre gårder, solgt til adelsmannen Ove Gjedde i Danmark. Svigersønnen oberst Gersdorf overtok etter han, og han solgte Ytre Eiane, Indre Eiane og deler av Østerhus til bonden Jone Jonson Vadla i 1688. I 1723 hadde to andre bønder, Jørgen Øye og Gudmund Røgjelstad, overtatt hver sin halvpart av gården. Gudmund var sønn av Jone Vadla. Jone Gudmundson, sønnen til Gudmund Røgjelstad, kjøpte Jørgen Øye sin del i 1728. Gudmund eide halve gården til han døde i 1740. Ved skiftet etter han arvet sønnen Lars Gudmundson faren sin del. Jone overtok på Røgjelstad og i 1752 kjøpte Lars broren sin del, og ble dermed eneeier. [2]

Eigar og brukar Gudmund Larsson skjøtte i 1808 garden til Jone Jonson Vadla som var gift med Anna, dotter hans. Jone og Anna budde på Vadla, og dei bygsla Ytre Eiane til den einaste søstra hennar, som og heitte Anna og var gift med ein Jone Jonson. Gudmund, sonen til Jone og Anna Vadla, fekk skjøyte frå foreldra på Eiane i 1839. Men han flytte ikkje hit då. Derimot gifte han seg med enkja Inger Olsdtr på Nedre Hauge, og dei budde der til kring 1856, då sonen til Inger frå første ekteskap gifte seg og ville overta odelsgarden sin. Gudmund og Inger flytte då til sin gard Ytre Eiane. Jone Jonson, som hadde drive Eiane heilt fra 1808, vart då folgemann. [2]

bilde08_2

Inger Olsdtr. Vormeland og Gudmund Jonsen Eiane. Foreldrene til Jone Eiane

Gudmund Jonson f. 1812 på Vadla, d. 1888 på Ytre Eiane. Mor til Gudmund var fra Ytre Eiane, og Gudmund ble eier av gården på Nedre Hauge ved skjøte fra faren i 1839.
Gift med enke Inger Olsdtr
Barn: 1) Jone f. 1840, Ytre Eiane, 2) Ola, f. 1842, Riskadal, gift med Anna Larsdtr, 3) Nils, f. 1845, d. 1850, 4) Anna Karina, f. 1850

jone1840
Johnes fødsel, 24. juni 1840 på Nedre Hauge

Jone og Siri Hauskje2
Siri Ånensdtr og Jone Tøtland, foreldrene til Siri Jonsdtr Tøtland Eiane

Siri ble født  i 1822 på Laugaland (gnr. 45, bnr. 2) i Vormedal, Hjelmeland. Jone ble født i 1821 på Tøtland (gnr. 39, bnr. 1-6), i Vormedalen, Hjelmeland. De giftet seg i 1845 og fikk 11 barn. Her bodde de i 18 år, før de i 1865 kjøpte hele Hauskje-gården fra det offentlige og flyttet dit. De var aktive haugianere, foreldrene hans hadde vært med på å bygge bedehuset i Hjelmelandsvågen 1840. Det ble kalt Samlingsstova i Vågen, og skal være det første bedehuset i Norge.

Jone var også samfunnsaktiv og var bl.a. investor i Spinneriet i Hjelmelandsvågen. Jone og kona Siri døde begge 1891, med få måneders mellomrom. (Se bilder nedenfor knyttet til Jone Tøtland).

 ? ?

Bilder (fra venstre) av Tøtland (gnr 39), Hauskje og Spinneriet i Hjelmelandsvågen

Mor til Jone var Siri Jonsdotter Tøtland/Hauske f. 1801 på Tøtland og død på Eiane (hos barnebarnet sitt) i 1893. Hun giftet seg som 15-åring med Jone Olson Byre (1790-1852). Jone fikk skjøte fra svigerfaren Jone Knutson på halve Tøtland i 1816. Etter at Tøtland ble overtatt av sønnen i 1846, flyttet de til bnr 3 på Byre (Fister), som Jone eide.
.
Av etterkommerne sine på Hauske ble Siri Jonsdotter kalla «Gamla-Siri», og svigerdattera Siri Ånensdotter kalt «Kåne-Siri». Det er aldri blitt lagt skjul på at «Gamla-Siri» var den som styrte og regjerte, og at «Kåne-Siri» var ydmyk og lite oprørsk. Siri Jonsdotter fekk to ungar, Jone (1821- 1891; se ovenfor) og Eli  (1823-1870) gift til storgarden Håland i Erfjord. Siri overlevde begge borna sine. (Etter opplysninger fra Nils Viga Hausken).

hjelmelandsvagenhjelmelandsvagen2 [1]

siri2
Strid i bedehuset «Bethel» om predikant Morten Olsen. Siri stiller et sentralt spørsmål i sakens anledning. [3]

ytreEidene1

Siri Jonsdotter var datter av Jone Knudson som i sitt første ekteskap var gift med Siri Svendsdotter, datter av Svend Svendson Fister og Eli Andersdotter. De fikk ingen barn. Jone Knudson giftet seg igjen med Liva Osmundsdotter i 1798; hun ble mor til Siri Jonsdotter.

I helgeland.nu står følgende å lese om Siri Sveinsdotter: ho arva mesteparten av Bjelland då første mannen hennar døydde i 1755. Resten av odelsgodset i garden vart ho eigar av i 1760, då ho fekk skøyte frå sønene Ola og Peder. Siri gifta seg opp att med Jone Knutson frå Nedre Fevoll. Jone budde saman med med Siri på Bjelland i Fister frå dei gifta seg i 1763 (skal vel vere 1759) til 1787, då dei selde Bjelland til Ola Olson Ytre Sandanger som var son til Siri og første mannen hennar. Dei flytta då til Tøtland. Siri og Jone var velståande folk og åtte jord i mange gardar.

Då Siri vart gravlagd i 1796 skreiv soknepresten Munthe eit inlegg i Bergen Adresseavis. Det er den eldste gravferdsreportasje me kjenner til frå våre bygder. Innlegget lyder:

ornulf2_2

Siri Jonsdtr Tøtland (nr 29) sine aner

Ænen2

Ånen Halvardson Laugaland (nr 30) sine aner

pundsnes

Sofie Jensdtr Pundsnes (nr 31) sine forfedre (for stjerne; se kommentar)

jone

lars

ornulf7

Anene til Ola Jonson Øvre Hauge (nr 22)

OlaOlson
.

LarsKnutsenHoganvik

LarsBjørnsen

Anene til Lars Bjørnson Aukland (for stjerne; se kommentar)

Marit_Larsdtr

BjørnOlsen

Jørgen

Anene til Margrethe Jensdtr Hjelm (for stjerne, se kommentar)

To biskoper:

Jørgen Erikssøn

Bisp_Jørgen_Eriksen

Født: 1535, Haderslev, Sønderjylland, Danmark

  • Ekteskap: Adriane Jensdatter Schjelderup i 1571
  • Død: 1604 69 år gammel
  • Han studerte i København og Wittenberg, ble slottsprest i Bergen og ordinert til biskop i Stavanger 1571.
    Han var den tredje lutherske biskopen i Stavanger.
    Han var gift tre ganger, men hadde bare barn med sin 2. hustru, Adriane.
    I 1592 utga han en prekensamling, «Jonæ Bog», som var en serie prekener han hadde holdt i Stavanger domkirke fra 1578 (bilde). A. Chr. Bang har sagt at «i sin Forkyndelse er Magister Jørgen Erichsen ‘Norges Luther’.»

Jørgen Eriksson var biskop i Stavanger i perioden 1571-1604. Han giftet seg med biskop Schelderups datter. Erikssøn var kanskje den mest betydelige skikkelse i den norske kirke i reformasjonsårhundre. En kan si at det først var ved Jørgen Erikssøns innsats at reformasjonen ble sånn noenlunde stabilisert som kirkelig ordning i stiftet. Mer om Jørgen Erikssøn her.

.

Referanse
[1] Bedehus i Rogaland, av A. Ropeid (1993)
[2] Hjelmeland – Gardar og Folk 1, av T. Brandal (1989/2005)
[3] Kristenliv i Rogaland. Fra Haugesund til Hidra, av Jakob Straume (1956)