Kilane

KILANE

«Innarst i den ytre fjordarmen av Erfjorden er Kilavågen. Den er trong  i innlaupet, men vidar seg ut noko lenger inne. Og i botnen av vågen på sørsida er garden Kilane, som lyser opp med dei gilde husa sine mellom åker og eng, skog og fjell på begge sider. Garden skifter i utmark og hei med Ytre og Indre Eiane i sørvest, og Ramsfjellgardane i aust. Desse har alle tre sjoarveg til Jøsenfjorden og høyrer til Hjelmeland herad.» (fra Erfjord Bygdebok, 1959 ved Magnus Våge)

Gårdsnavnet Kilane (eller Kiladn) kommer av ordet kill, som betyr smal inntrengende vik, som trenger seg langt inn i landet. Ifølge kjentfolk ble Kilane «rekna for ein noko avbakleg gard, jamvel om han låg ved sjøen». De nærmeste naboene er Vågadn og Ytre og Indre Eiadn.

Kilavågen, med Kilane i bakgrunnen.

Vi vil her følge Kilane/Eiane-slektene bakover i tid. Ørnulf Pedersen har gjort slektgransking av sin mormor Anna Kilanes slekt. Anna var søster av bl.a. Torger, Sigurd, Magnus og Jone. Ørnulf Pedersen er sønn av Ingrid Pedersen f. Skår. Ved hjelp av Ørnulf Pedersens arbeid kan vi følge Kilane-slekten langt tilbake. De følgende oversikter er stort sett fra hans arbeid. Jeg har imidlertid gjort noen tilføyelser, lagt inn bilder og tekst basert på annen slektsforskning fra Ryfylke som ligger på nettet, først og fremst bygdebøker, men også  www.helgeland.nu/Slekt/Slekta.htm, http://home.lyse.net/janarild/ og http://home.online.no/~harahaav/

ornulf4 copy_3

Kari_oystein

Kari Jonsdtr. Eiane og Øystein Torgeirson Kilane (mor og far til Johan)

johan

Johans aner

Litt tillegg (fra http://home.kleppnett.no/tlothe/):
Torgeir Toreson Valskår (f. 1703 i Valskår, død 1793 i Berge), sønn av Tore Torgeirson og Marta Olsdtr
Gift med Marta Øysteinsdtr (f. 1702 i Hanakam, død 1763), datter av Øystein Ketilson og Ingeborg Jonsdtr Hiim.
…..Tore Torgeirson (f. ca. 1660 i Vidvei) gift med Marta Olsdtr født i Øvre Tveitane.
…..Øystein Ketilson (f. ca. 1634 i Hanekam) gift med Ingeborg Jonsdtr Hiim

   

 Ytre Ramsfjell (foto fra kalevkevad). Trykk på bildene for å se stor størrelse. 

Øystein Torgeirson og Kari Olsdtr var brukere av hele Ytre Ramsfjell ca. 1788-1797. Ramsfjell ligger på nordsiden av Jøsenfjorden og høyt over havet; tunet på Ytre Ramsfjell ligger 420 m.o.h. (se bilde lenger ned). Det var svært ulendt, og det fortelles at de måtte binde barna, så de ikke skulle trille utfor de livsfarlige stupa. Ramsfjell-gårdene ble fraflyttet på 50-tallet; da hadde det bodd folk sammenhengende her i 350 år. Før den tid hadde gårdene ligget øde etter Svartedauden i 1350 mer enn 200 år. I 1865 bodde det hele 57 personer på Indre og Ytre Ramsfjell. Øystein og Kari flyttet herfra til Viga bnr 1, hvor Øystein fikk skjøte i 1798. Jone Eiane forteller i Stavanger Aftenblad (se nedenfor) om kjøpet av gården på Viga i «Skjemtehandelen i Vika – gravølet som vart alvor«. Her kommer et lite sammendrag, da kopien fra Aftenbladet ikke er så lett å lese.
…..Han forteller etter manns minne, og det kan hende at noe er pynta på eller fordreid. Vi vet f.eks. ikke hvilket gravøl det dreier seg om i 1798; ingen døde nemlig der på gården i dette tidspunktet. Men det fortelles atdet i gravølet var lystig lag, og Endre Viga begynte å spøke med Øystein Ramsfjell. Han sier: Eg hev ein gard fal for 1000 dalar, men ingen greier å løysa meg av.» «Det var leitt for deg», sier den andre, «men er du so i beit med dette, får eg løysa deg av då.» Folk fikk seg en god latter av dette, for på den tida var det galmannsverk å betale 1000 daler for en Hjelmelandsgård, og aller mest for en fra Ramsfjell.
…..Men Endre fikk blod på tann. Han reiser seg og sier: «Kom med handa di, gubbe!» Øystein reiser seg og legger hånda si i Endre sin hånd, og Endre ber to av de mest framtredende i laget komme fram og slå på. Dermed var gårdshandelen lovlig bekreftet. Papirene skulle de få skrevet så raskt som mulig. Etter mye moro med dette, gikk forsamlingen til sengs.
…..Så langt Jone Eiane. For å gjøre en lang historie kort, så hadde Endre gjort dette på spøk, mens Øystein mente alvor. Han sa til Endre at den som gjør andre til narr, selv skal gjøres til narr til slutt. Endre allierte seg med presten og de satte harde vilkår for Øystein. Pengene måtte skaffes til en bestemt dato, men Øystein fikk ikke låne av noen i Hjelmeland. Han måtte til Bergeland på Ombo. Etter en slitsomt reise dit, fikk han låne det han trengte av Johannes Ormson Bergeland (kalt Osmund), og pengene lå på bordet i Viga til rett tid. Dermed var gården hans. Det finnes dokumenter for at dette lånet virkelig ble tatt opp – på beløpet 550 rdlr. (Fritt etter T. Brandal: «Hjelmeland. Gardar og folk 2»).
  

ættesoga1b

ættesoga2b
Fra Stavanger Aftenblad 21. februar 1935.

Øystein gav skjøtet til sin sønn Ola i 1806. Ola flyttet senere (1818) til Vormeland, da han byttet gård med Svein Ormsson Vormeland. Øystein Torgeirson døde i 1816, hans første kone Kari Olsdtr døde i 1811.

   vigatunet1821

Vigatunet slik det er bevart fra 1821

Borgilla Levarsdtr Kiladn, datter til sagmesteren på Åssagjå, døde som gårdkona i Kiladn i 1769. Åge Jonesen ble gift igjen året etter med Marta Eriksdtr Landsnes. De fikk litt mer enn 20 år sammen, før Åge Kiladn døde sommeren 1791, og ble gravlagt samme dag – 11. juli – som den 25 år gamle sønnen Levar og den 18 år gamle datteren Anna. Kan det ha vært en ulykke? Eller sykdom? Enken Marta giftet seg igjen med en ung mann fra fra Meland i Udladalen (Suldal), Torger Øysteinsen. Foreldrene til Torgeir flytta fra Udladalen til Ramsfjell og deretter til Viga i Hjelmeland.
…..Torgeir fikk bygsel på Kiladn i 1792 av prost Reyrus Giellebølle i Stavanger. I 1801 hadde han og kona 6 voksne og halvvoksne barn som var hennes, boende hjemme i Kiladn. Torgeir fikk ikke barn med gamlekona si; hun var 45 år gammel da de giftet seg i 1792, han bare 23 år. Først 66 og 69 år gammel skulle Torgeir få egne barn, med en ny kone. Han og Marta Eriksdtr hadde levd i ekteskap i 41 år da hun døde i 1833, 88 år gammel. Da var han 64 år gammel.

Capture
…..Torgeir Øysteinsen drev gården Kiladn; han skar så mye han kunne på Kilasagjå og drev notfiske i Vågane. I en beredskapsliste av 1804 får vi vite at Torgeir hadde en stor føringsbåt, som det bare var 6 av i Erfjorden på den tida. På en synfaring på Kilasagjå i 1817 framgår det at stemmen i Nesstølsvatnet var brutt sammen «for atskillige år» siden, noe som hadde satt produksjonen på Kilasagjå en god del tilbake. Denne stemmen ble aldri bygd opp igjen.
….. Torgeir og kona Marta bygde opp stor velstand i Kiladn. Bruttoformuen hennes i 1833 var på hele 586 dalar. I tillegg hadde ekteparet penger utestående hos folk, selv om det ikke var store summene. De hadde sølv for nærmere 30 dalar, bl.a. 12 sølvskjeer, et sølv lommeur og tre gullringer. Ekteparet hadde for ikke lang tid tidligere bygd et nytt og stort hus i Kiladn med tilhørende vedskur, alt med steinheller på taket. Det ble taksert til 50 dalar.
…..I sitt første ekteskap med Åge Jonsesen hadde Marta Eriksdtr 10 barn. I sitt første ekteskap hadde Åge på sin side 3 barn, sønnene Jone, Johannes og Levar. Ingen av Åge sin barn skulle komme til å ta over gården. Det ble for lenge å vente. Eldstesønnen Jone etablerte seg som husmann på Rossøynå under Hovda på Fogn.

bilde00_1

Kilane

Torgeir Øysteinsen overlot gården til dattersønn av kona i 1832. Men året etter at gamlekona døde i 1833, giftet han seg igjen med en ung kvinne fra Mosbakka i Sauda, Sissela Tormodsdtr. Hun var 37 år gammel, og Torger fikk to barn i løpet av fire år med henne, sønnen Øystein og datteren Marta Karina. I 1842 ble Torgeir den første kjente selveieren i Kiladn. Skjøtet på gården er datert Christiania og har Carl Johan sitt segl. Prisen var 600 spesiedaler. I 1855 overlot den 86 år gamle Torger Øysteinsen gården til sønnen Øystein, en ungdom på bare 20 år. To år senere døde Torger, mens Sissela levde helt til 1881.
…..Den 20 år gamle Øystein Torgeirsen giftet seg i 1855 i Hjelmeland med nabojenta Kari Jonesdtr Ytre Eiadn, som var tre år eldre enn han. De var gift i 60 år, til hun døde i 1915, og de fikk 9 barn mellom 1856 og 1874. Odelsgutten Torger døde bare 12 år gammel i 1870. Det fortelles at han var ute og sprang etter dyrene i bakkene, da han fikk et steinras over seg; «Bortrevet af et stenskred og sterkt forslaaet, dog levde han 24 timer med bevidsthet i de første 15 Timer», står det i kirkeboka.
…..Øystein Kiladn var misjonsinteressert. I boet hans av 1923 ligger det kvitteringer for gaver på 100 kr både til Misjonsselskapet og til Lappemisjonen («den Otterbechske»). Han holdt seg altså til de «kirkelige misjonsbevegelsene». Han var også prestemedhjelper tidlig på 1870-tallet. Øystein Kiladn døde i stor velstand. Jørgen Aas husker at han var i begravelsen hans, som varte over to dager. Et par år før Øystein overtok gården i 1855, hadde faren sagt opp det gamle sagbruksprivilegiet av 1817. Det ble gjort i en tingslysning av 1853. En ny lov av 1818 gav sagbrukseier likevel lov til å sage bord, og det ville Torger benytte seg av framover. Øystein blir i 1891 nevnt som «Sagbrukseier» i tillegg til gårdsdriften. Det betyr nok at han hadde fått installert sirkelsag på sagbruket. Han saget også til eget bruk, og tidlig på 1860-tallet hadde Øystein bygd både nå løe og nytt våningshus; begge skal ha stått ferdige i 1863. [1]

.

Referanse
[1] Drange, Erfjord Gardar og Folk II, av Ernst B. Drange (2004)