Oftedal/Larsen

Torger Svensen Gjesdal

18.01.1786-21.12.1871

Inger Pedersdtr Kluge

11.06.1792-26.02.1869

Inger og Torger er Torbjørgs tipptippoldeforeldre, begge ble født i Gjesdal. Torger ble født på Gjesdal-gården, og slo seg ned på gården Øvre Oftedal. Han tok derfor navnet Oftedal. Inger var fra Kluge. Torger og Inger fikk sju barn. Nummer to i rekken var Sven Torgersen Oftedal, som ble Torbjørgs tippoldefar. Sven ble gift med Inger Olsdatter Meling fra Åmøy i Hetland. De fikk fire barn –  den yngste het Ingeborg og ble Torbjørgs oldemor.

Øvre Oltedal, Gjesdal

Her følger mer informasjon om Inger og Torger:

De bodde flere steder i området. En tid var Torger lutbruker på prestegården på Lye. Den lengste tiden bodde han og Inger på Øvre Oltedal, i alle fall i perioden 1816 til 1836. I kirkeboken er det innført den 12.03.1833 at Torger Svendsen 49 år og Inger Pedersdtr 43 år flyttet til Høyland Sogn og at de «har kjøbt halvparten av Killingland». De hadde med seg barna Elen 13 år, Inger 9 år og Christine 4 år ved flyttingen. [1]

Torger Svenson Gjesdal budde på bnr 1 i Øvre Oftedal, men han åtte det ikkje. Ådne Larsson stend som eigar i 1838 og Ådne Torgerson i 1850. Torger Svenson må ha vore paktar eller noko liknande. [4]

Torger var i tiden 1833-43 eier og bruker av den ene parten av Kjedeland/Kiddeland i Some Sogn (vest i Høyland). De flyttet fra Kiddeland 07.12.1842 til Øvre Oftedal. I kirkeboken står det at de «Flyttet til Deres Børn på Oftedahl», med attest fra provst Dahl. Torger oppgis da å være 58 år og Inger 50 år. Ifølge Soma kirkebok flyttet Torger Svendson Killingland 56 år 07.04.1843 sammen med Inger Pedersdtr 51 år til Øvre Oltedal. [1]

hadland
Fra Folketellingen i 1865 – for Gjesdal.

De kom til Hadland i Gjesdal på sine gamle dager og døde der som folgefolk. De er registrert på Hadland i 1865 og 1869. Vi ser av Folketellingen 1865 at det er hans sønn Aadne Torgersen som eier gården på Hadland. Omkring 1850 byttet han gård med Kristoffer Ådneson som da overtok Øvre Oltedal.  Ådne fikk da Hadland. Torger døde som folgemann og enkemann i 1871, og var da 87 år. «Efterlater intet», står det i dødsfallsprotokollen etter Torger. Torger og Inger fikk 11 barn, men det var bare disse 7 som vokste opp [1]:

oltedal2

Sven Torgersen Oftedal

svend
Fra kirkeboken vedr. Svends fødsel og dåp 1817.

Sven flyttet fra Gjesdal til Frue Sogn i Stavanger som 18-åring i 1834. I 1837 flyttet han fra Some Sogn tilbake til Øvre Oftedal. Han er registrert som utflyttet fra Some Sogn 12.03.1837 og registrert som innflyttet til Gjesdal 23.05.1837. Ved utflyttingen fra Some Sogn står det i Høyland kirkebok notert: «Ungkarl Sven Torgersen Killingland Landlægd og antagen til Skoleholder i Frue Sogn 20 år». [1]

 

referanse [1]

.

Sven Torgersen Oftedal 1817-1882 (foto fra Magne Larsen). Trykk på bildet for å se stor størrelse. 

 

 [8]

Sven var først omgangsskolelærer på Meling på Åmøy. Høsten 1834 ble han lærer i et nytt skoledistrikt i Hetland fram til 1856, nemlig Blåsenborg.

blasenborg_skole

Blåsenborg skole (foto Stavanger Byarkiv) lå på Blåsenborg i Stavanger og startet i 1834 i et lite hus med adressen Øvre Blåsenborg 2. Den ble etablert for barn- «af de Forældre der havde nedsat sig paa Hetlands og Bispeladegaards Grunde.» Det var den første offentlige skolen i den gamle Hetland kommune. Etter byutvidelsen i 1848 overtok Stavanger kommune driften. Skolen ble senere omtalt som fattigskolen på Blåsenborg. Bygningen som inneholdt gamle Blåsenborg skole og flere nabohus ble revet i 1960 for å gi plass til høgblokken som ligger i Pedersgata 19. Fra «Blåsenborg skole«.

.

 

 [8]
svend3  [8]

Lensmann Svend Oftedahl og hustru Inger flyttet senere med de 4 barna fra Stavanger til Rennesøy. Fra Domkirkens kirkebok over utflyttede i 1857 står det: Svend T Oftedahl 40 år, Hustru Inger 50 år, Ole 2/9/40, Thomas 13/5/43, Peter Olaus 2/6/46, Ingeborg 7/3/49. Flyttet til Rennesø 09.09.1857.

Vi ser fra Folketellingen i 1865 at Svend hadde 1 hest, 9 kyr, 43 sauer, 1 gris, han satte 2 t potet og sådde 5 t havre.

I 1875 hadde han: 1 hest, 1 okse, 8 kyr, 1 ungfe og 3 sauer. Han sådde 3/8 t bygg, 3 t havre og 3 t potet.

folket_renneso
Fra Folketellingen 1865 for Rennesø

referanse [1]

.

 

Litladal, Rennesøy. Foto Nono Dimby

Litledal blei et administrasjonssenter i bygda. Sidan lensmannen var sekretær for kommunestyret, var det og naturleg at kommunestyret heldt møta sine der. Slik var det i perioden 1862 til 1880. Jamvel postopneriet for heile prestegjeldet vart flutt til Litledal til Svend T. Oftedahl. [5]

Frå 1856 tok Svend Torgerson Oftedahl over gard og lensmannsverv og kjøpte garden i 1857 for 1600 dalar av Thor Siqveland, som var forgjengeren til Svend i lensmannsembetet i perioden 1848-56. Han utvida ikkje garden nemdande og nøydde seg med ei tenestejente som tyend. I 1870 gav Svend og Inger frå seg garden til sonen Ole, men Svend heldt fram som lensmann til han døydde i 1882. Samstundes, frå 1880 til 1882, var Ole lensmann i Skudenes. [5]

Svend var folgemann da Ole tok over Litledal. I 1872 kjøpte lensmann Oftedahl husgrunn i Vikevåg av Johannes Jacobson Håvardstein. Svend kjøpte hus på Nordbø av Erik Jonsson Helland og bygde på tuften i Vikevåg. Ole var ordfører 1872-79 og medlem av kommunestyret 1880-81. Han drev gården fram til han døde 1882. Både Ole og foreldrene døde samme år.

 

Ingeborg og Einar Larsen Finnestad

ingeborg_dp
Ingeborgs dåp 18/3-1849 (født 7. mars)

ingeb_vi
Vielse mellom Ingeborg og Einar 1871

Ingeborg Svendsdtr Oftedal ble født 7/3-1849 i Stavanger. Da hun var 12 år flyttet hun med familien til Litladal på Rennesøy.  I folketellingen for 1865 står det at hun «hjælper moderen med husholdningen». 7/7-1871 giftet hun seg med Einar Larsen som var født på Østebø (Talgje, Finnøy) 7/6-1848. Einar og Ingeborg flyttet inn i hus på Håvardstein, Vikevåg. Huset hadde Svend fått kjøpt på Nordbø og satt opp på Vikevåg (se bilde lenger ned).

Det var faren til Ingeborg, Svend Oftedahl, som drev bnr 3 på Håvardstein fra 1872 til 1876. Einar drev gården fra 1876 til 1888. I tillegg drev Einar handel i Vikevåg. Ingeborg ble jordmor; i folketellingen for 1900 står det «gårdmannskone».

jordmorFaglærte jordmødre var ikke vanlig på landsbygda før sent på 1800-tallet. Jordmorvesenet anses å være opprettet i Norge i 1810 for «Gjordemodervæsenets Indførelse og Bestyrelse for begge Riger, Kjøbenhavn undtagen». Reglementet inneholdt detaljerte bestemmelser om fødselshjelperes utdannelse, autorisasjon og ansettelse. Den første jordmorskolen i Norge ble etablert i 1818 i Kristiania, og jordmoryrket var den første yrkesutdannelsen som var tilgjengelig for kvinner. Det ble stilt krav til de som skulle bli jordmødre: De måtte være forstandige, lærevillige og kunne lese og skrive. Videre måtte de ha medlidenhet, ha god oppdragelse, være stille og modige. De måtte ikke være kranglete, drikke alkohol, drive med kvakksalveri eller baktale noen. Til slutt skulle de også være sunne, muntre og velskapte, og ha små hender og lange fingre. Fra «Jordmødre i gamle dager«.

«Pige» Ingeborg, fra gården Oftedahl, født 7.3.1849 i Stavanger avla jordmoreden 2.5.1870 ved Bergen Fødselsstiftelse og Jordemoderskole. Elevene avla stort sett jordmoreden dagen etter eksamen. Jordmorskolen var ettårig.

Bildet er fra forhandlingsprotokoll for jordmorskolen på Statsarkivet i Bergen. Denne viser at Ingeborg ble tatt opp på et møte i mars 1869, i konkurranse med 57 andre søkere. 

Det ble tatt opp seks elever i hvert kull, og kullene overlappet hverandre, slik at de seks nye gikk sammen med seks elever som hadde gått der et halvt år. Det var altså 12 elever på skolen til enhver tid. Fra 1876 bodde elevene på skolen, før den tid måtte de selv skaffe seg husvære i byen. De fleste elevene fikk skolegangen betalt av amtet.

?

Vi ser at hun tok eksamen 30/4 1870 og avla jordmoreden 2/5.  De fikk en hovedkarakter, som var basert på tre ulike karakterer, muntlig og praktisk utførelse på eksamen, samt hvordan det hadde gått i løpet av skoleåret. Som vi ser, fikk Ingeborg «Meget godt» på alt.

Hun var dermed ferdig utdannet jordmor før hun giftet seg med Einar og bosatte seg i Vikevåg. I minneordet etter Ingeborg står det at hun «praktiserte som sådan på Rennesøy og i Hetland i ca. 56 år tilsammen».

referanse [1]

Etter noen år bak disken flytta også Einar Østebø med huslyd frå Vikevåg. Dei sette kursen for Tasta i Hetland. Då Einar flytta, gav han stafettpinnen vidare til Tor Vik, som tok over huset og handelen. Også svoger til Einar, Peder Olaus, satsa på landhandel. [1]

Det er ikke urimelig å tenke seg at grunnen til at de kjøpte gård på Tasta og flyttet i 1883, var at Ingeborg sine foreldre døde i henholdsvis 1881 og 1882, og at de sannsynligvis arvet fra dem.

EinarOgIngeborgEinar Larsen (1848-1946) og Ingeborg Oftedal (1849-1925)

Se også denne omtalen av Ingeborg skrevet av Magne Larsen for Tasta Historielag

anetavleIngeborg_1

Noen av forfedrene til Ingeborg Oftedal. Mye av dette er hentet fra andre kilder – bl.a. www.helgeland.nu

File0001b_4
Ingeborg døde i 1925 (76 år gammel) av bukhinnebetennelse.
ThomasOftedal2_2
.
.
Thomas Oftedal, bror av Ingeborg. Han gikk på 3. brigades underoffiserskole i Kristiansand og ble ansatt som sersjant. Senere besto han fanejunkereksamen, var politibetjent på Visnes, senere oppsynsmann på Visnes kobberverk, og leder for Bø Teglverk; alt dette i tillegg til å være gårdbruker på Aksnes i Førresfjorden
.
.
.
ole_oftedahl
.
.
.
Ole Svendsen Oftedahl (bilde fra [6]), en annen av Ingeborgs brødre, hadde militær utdannelse, og drev Litledal-gården etter faren Svend. Han var ordfører i Rennesøy i perioden 1872-79 og representant i kommunestyret 1880-81. Han var lensmann i Skudesnes i perioden 1880-81 og var en tid konstituert som lensmann i farens sted på Rennesøy. Han døde i 1882, bare få måneder etter sine foreldre. [1]
.
.
.
.

Lars Halvorsen Østebø og Einar Larsen Finnestad

einar_1848

Einars dåp 2.juli 1848 (født 7.6.1848)

EinarLarsenFinnestad

Noen av forfedrene til Einar Larsen Finnestad, Torbjørgs oldefar.

lars_ostebo_1865

  [2]
Lars Halvorsen Østebø (Trodal) var varaordfører i Finnøy kommunestyre 1944-45. 

  [2]
..og medlem av det første formannskapet i Finnøy kommune (for Talgøe), og dessuten formann 1841-43, medlem i periodene 1847-49 og 1853-55.

Ifølge folketellingen 1801 var farfar til Einar Larsen Finnestad, Halvor Olsen Trodal, skoleholder. I «Høle gjennom hundreåra» (av Jon Bergsåker) står det:

halvor_olsen_trodal2    halvor_olsen_trodal

halvorolsen1807     halvarolson-300x90
Lars Halvorsson Østebø blir døpt i 1807

Sønnen, Lars Halvorsson Østebø (1807-1895), var født Trodal i Høle. Han var gift med Siri Bjørnsdtr (1804-1868) f. Brådland. Lars Halvorsson bodde på Østebø hos svogeren i alle fall fra 1829 da sønnen Halvor ble født. Flere av barna ble født på Strand. Han drev på sjøen, og i folketellinga ble han kalt skipsreder. Han var medlem av det første kommunestyret på Finnøy og varaordfører i 1844-46 (se ovenfor). [3]


Bruk nr 2 på Østebø, som Lars drev. Bildet er tatt omkring århundreskiftet, og viser Lars sin sønn Halvor og kona Rakel, i tillegg til tjenestejenta Hanna Bø og en dreng. [3]

Lars sin svoger, Nils Olson, hustru Lisbeth Bjørnsdtr, med en barneflokk på sju, forlot Talgje i 1837 og dro til Amerika. Før han dro, overlot han skjøtet på gården til Lars. Sønnen Halvor fikk skjøte av faren på gården i 1874, og faren ble  folgemann. Lars var da enkemann og blir omtalt i kildene som skipsreder.

Lars Halvarsson Trodal (Østebø) og Siri Brådland fikk ni barn: Bjørn (1826), Halvar (1829), Karina (1831), Halvar (1834), Halvar (1836), Larsenius (1839), Bertha (1839) g.m. Ole Svendsen Oftedahl, Rennesøy, Eli Tobias (1854), Einar (1848) g.m. Ingeborg Oftedahl.

Lars sin sønn Halvor var i folketellinga av 1875 registrert som gårdbruker, smed og skipsreder. Han og kona Rakel fikk ingen barn, og testamenterte gården til nevøen. Det bor idag ikke folk på gården. [3]

einar

 [7]

einar5.

Utdrag om Einar Larsen fra [7]. Til høyre et gammelt foto fra Vikevåg [5]. Her ser vi meieriet med pipe. Framfor meieriet er sjøhuset til forbruksforeningen. Den avlange bygningen framfor meieriet er hestastallen, hvor hestane kvilde seg og åt etter at melka var levert. Huset til høyre ble kalt «Lava-huset» hvor Olava Østebø budde. Dette huset stod tidligare på Nordbø, men Sven Oftedahl flytta det og fekk reist det her. Her flyttet Einar og Ingeborg inn. 

.

svend_skjote svend_skjote2 svend_skjote3Skjøte på «Lava-huset» bnr 3 på Håvarstein. 

Einar Larsen ble født i 1848, og konfirmeres i 1862. Han giftet seg i 1871 og slo seg ned på Håvarstein, Rennesøy (se skjøte ovenfor). Han var medlem av heradstyret fra 1878-82.

einar3   [6]

.

  [6]

einar6
Vikevåg i gammel tid [5]

einar_skjoteEtter at Einar forlot Vikevåg (1883), var han såpass bemidlet at han kjøpte seg gård på Finnestad (se bildet nedenfor). Vi ser at han fikk skjøte på gården (gnr 31, bnr 1, 11 og 12) 28. april 1883. Han døde i 1946.

finnastad2Einar Larsen Østebø sin gård på Finnestad

einar&ingeborgIngeborg og Einar med barna Halvard, Inger, Berta, Einar og Lars (foto fra Harald Oftedal)

.

Ifølge folketellingen 1801 var farfar til Einar Larsen Finnestad, Halvor Olsen Trodal, skoleholder. Einar Larsen Finnestad var søskenbarn av Olaus Olsen Eskeland, som var en kjent person i kommunen. Følgende står å lese om han i «Træk fra Hetlands historie 1814-1914» (bilde nedenfor fra Hafrsfjord Forlag): Olaus var født i Høle 9. juni 1833 og døde 23. november 1903. Ættens navn skriver seg fra gården Eskeland i Høle. Dens mannslinje hadde et par generasjoner bodd på Trodal, som den gang var en husmannsplass under Hølegården, men vi kjenner ikke lenger tilbake enn til Olaus Eskelands oldefar, Ole Halvorsen Trodal, som visstnok var fødd på Øvstebø.

olaus

1868–1869 møtte Olaus Eskeland første gang som varamann på Stortinget i 1868–1869. Fra 1871 var han fast representant, og han ble stadig gjenvalgt til 1888. I 1889 ble han valgt til president på Stortinget og var samtidig medlem av den parlamentariske jurikommisjen i 1882 og medlem av Jærbanens tilsynskommisjon.

Som offentlig person viste han seg å være både forsiktig og fremsynt på samme tid. Han ga seg aldri i kast med saker som han ikke så en fornuftig løsning på. Og dersom han ønsket å fremme en stor sak, så ga han ikke opp ved den første motstand han eventuelt møtte, men kom igjen ”for hver gang mæktigere, mer overbevisende” som det heter: ”Han hørte ikke blant dem, der besidder veltalenhedens fossefald, men hans tale falt koncis, logisk, uden kunster. Og i at finde de rette udtryk for tanken i skrift og tale var han en mester.”

1889 ble han tildelt Olafsordenens ridderkors for statsborgerlig fortjeneste. Da han døde i 1903 ble han omtalt som ”Stavanger Amts første mand, dets inflytelsesrikeste og mest betroede borger”, og ”vi føyer til”, heter det i Træk av Hetlands historie: ”Han var Hetlands største ordfører, et hode høyere end alt fra den dag i 1864, han for første gang indtok høysetepladsen i sin bygds herredsstyre. Og i mer enn en mandsalder sat han paa den samme plads og ledet forhandlingene med samme stø og sikre haand, like til den sidste dag – 7. Oktober 1903 […] Ved hans begravelse var Frue kirke fuld til sidste plads, et ligfølge saa stort som aldrig nogen hadde set det før i Hetland.” Det er ikke vanskelig å forstå og ikke for mye, at en så kjent mann fikk en vei oppkalt etter seg på Tasta.

.

.

Referanser
[1] Torger Svendsen Oftedal og Inger Pedersdatter Kluges etterkommere (74 s), av Harald Oftedal (2010)
[2] Fra Finnøy herad i hundre år, 1837-1937, av Finnøy heradstyre (1937)
[3] Finnøy – gard og ætt III, av Halvard Bjørkvik (1997)
[4] Jærens gard- og ættesoga – band 1 Gjesdal, av Søren Arneson (1939)
[5] Rennesøy gard og ætt 1, av Lindanger og Waula (1993)
[6] Rennesøy prestegjeld, Rennesøy, Kvitsøy, Mosterøy 1837-1937
[7] Rennesøy gards- og ættesoge, av Sunnanå og Vetrhus (1974)
[8] Træk av Hetlands historie 1814-1914, av Hetlands heredstyre (1914)

.

.

.