Magda
Magda Larsen
30.6.1918-1.5.2006
Magda sin slekt
Søndagsskolebarn utenfor Tasta skole ca. 1926. Magda står helt framme i midten (med rutete kjole)
Elever ved Tasta skole i 1931. Magda Larsen, midt på bildet i andre rekke (med fletter). Læreren er Magnus Takle. Trykk på bildet for å se stor størrelse.
Elever ved Frue Framhaldskole 1932/33. Magda Larsen til høyre i andre rekke (med fletter). Læreren er Johannes Hovda. Trykk på bildet for å se stor størrelse.
Magda. Trykk på bildene for å se store størrelser.
Magda og Torger. Trykk på bildet for å se stor størrelse.
Magda og Torger gifter seg 25/10-1941. Trykk på bildet for å se stor størrelse.
Magda hadde på mange måter et arbeidsomt liv. Lange, travle dager i butikken, store prosjekter i hagen, et hus som skulle holdes i orden, klær som skulle syes og strikkes. Hun hadde en utrolig arbeidskapasitet. Noe av hemmeligheten var arbeidsgleden som preget henne. Det å skape noe, nå et mål hun hadde satt seg, gav ny energi.
Hun var tjenestevillig. Hun hadde sitt åndelige hjem på Fredheim; der hadde hun sin faste plass på torsdagsmøtene, tok på seg oppgaver på formiddagstreffet og i kvinneforeningen. Det fellesskapet hun opplevde der, gav styrke i hverdagen. Hadde hun sagt ja til noe, kunne en være sikker på at oppgaven ble utført.
«Legg vinn på gjestfrihet», står det i Bibelen. Det var noe hun praktiserte. Det var ofte overnattingsgjester – Torger sin familie fra Ryfylke eller emissærer som bodde i huset i forbindelse med møteuker på bedehuset. Magda stelte istand og tok imot. Men aller mest er det familien, ikke minst barnebarna, som har gode minner om Magdas festmåltider og de gode sengene som stod klare ved besøk. Magda lyste av vennlighet og godt humør.
Nøysomhet er en annen karakteristikk som passet på Magda. Å starte og bygge opp en butikk, sette seg i gjeld, og ha en usikker inntekt, var krevende i lange perioder både for Magda og Torger. Da var det viktig å ha et nøkternt forhold til eget pengeforbruk, og å kunne sette seg langsiktige mål. Hvis hun ønsket seg noe ekstra utstyr eller inventar til huset, skaffet hun seg egen inntekt ved å selge håndarbeider (f.eks. nuperelle-brikker) og bær fra hagen. Det første instrumentet – et orgel – ble kjøpt for slike ekstra-inntekter. Det samme skjedde med pianoet.
Alt Magda laget, var preget av kvalitet. Hun var nøyaktig og grundig – alt skulle være skikkelig gjort. Hun hadde stor sans for det estetiske. Når hun anskaffet noe nytt, skulle det være kvalitet, og hun visste å ta vare på det hun hadde anskaffet. Det var ikke mye bruk- og kast-mentalitet hos Magda.
Magda hadde ikke lang formell utdanning. Men hun hadde hele tiden lyst til å lære nye ting. Hun brukte sine talenter, både når det gjaldt musikk og håndarbeids-aktiviteter. Hun gikk tilogmed på engelsk-kurs da det begynte å komme engelsktalende kunder i butikken.
Magda ble tidlig enke – Torger døde i 1978. Selv fikk hun et langt liv – hun ble 88 år. Vennligheten og det gode smilet beholdt hun til det siste, men det ble mer og mer vanskelig å orientere seg og greie seg selv. 1. mai 2006 var livet slutt. Hun hadde fullendt livsløpet – og bevart troen.
«Døden må vike for Gudsrikets krefter,
livet er gjemt i et jorddekket frø.
Se, i oppstandelsens tegn skal vi leve.
Se, i oppstandelsens lys skal vi dø»
Magdas to brødre- Leif og Paul
Grenseboerbevis fra krigen. Alle voksne personer (aldersgrense 15 år) bosatt i norske grenseområder måtte under andre verdenskrig ha et grenseboerbevis. Grenseboerbeviset var et slags pass for intern bruk i Norge; det var bevis på hvem du var og at du hadde lov til å oppholde deg i det området du ble kontrollert. I første omgang ble grenseboerbeviset innført for å kontrollere grensen mot Sverige. Deretter ble det behov for å kontrollere illegal båttrafikk mellom Norge og De britiske øyer.
Hagen i Solliveien 9 var Magdas hobby
Magda og Ingjerd på Hinna
Magda var trofast på eldretreff på bedehuset.
