Rudolph

Otto Rudolph Andersen

Rudolph

«Engelen fra Stranda»

rudolf_sign

Rudolf Andersen overtok smia da faren, Mathias Andersen, døde i 1895. Mathias hadde gått konkurs, og Rudolf måtte kjøpe smia og huset av konkursboet (se skjøtet nedenfor).

Han hadde 8-10 mann i arbeid på smia, stort sett sine egne slektninger. Mot slutten av 20-årene var det svært dårlige tider. Han behandlet de ansatte godt. Det fortelles at han kjøpte en tønne med islandsk fårekjøtt til de ansatte. Alle ansatte fikk, og Rudolf delte det opp etter antall barn de ansatte hadde.

rudolf1rudolf2
fra «Larvik og omegns industri og næringsliv i tekst og bilder»  av Aage Aagaard, 1900

Rudolf ble etterhvert kjent som «engelen på Stranda», og var som navnet tilsier, en snill mann. Han var også aktiv på bedehuset, hvor han ofte spilte fiolin.
File0030b

Skjøte på overtakelse av Mathias sine eiendommer

    
Jenny Aagot Katrine Jacobsen og Otto Rudolph Andersen

Jenny Aagot Kathrine Jacobsen ble født i 1865 i Tjølling. Hun giftet seg med Rudolf i 1886 i Tjølling kirke. Ekteskapet varte ikke mer enn 2 år, for allerede i 1888 døde Jenny Aagot av tuberkulose, bare 23 år gammel. Eilif ble deres eneste barn.

Klokke

Klokke som har tilhørt Jenny Aagot. På baksiden av klokka står det skrevet med blyant: Jenny Aagot Katrina Jacobsen, Østre Halsen pr. Laurvig Norge, 20/3 1883. Jenny var 18 år i 1883; hvor klokken kommer fra, og hvorfor hun fikk den, er ukjent. Faren  (Jakob Chr.) var skipper og døde i 1870 i Sør-Amerika, så kanskje klokka kommer fra utlandet?

   [2]

Jakob Kristian Jakobsen (f. 1832) var far til Jenny Aagot, moren var Elisebeth Pedersdtr; Jakob Olsen og Maren Olea Tollefsdtr besteforeldrene hennes. Jacob Olsen var fra Øvre Dreng, en gård som var i familiens eie i generasjoner.

Øvre Dreng [2]

Dreng er nabogård til Kaupang. På gammelnorsk er det Drengr; i 1398 skrives det Drængh. Ordet Drengr på gammelt mål betyr ugift mann, men også tykk stokk; i gårdsnavn må det være brukt i den siste betydningen. Det er ikke kjent hva som er foranledning til navnet.

.

.
jennyAagot
Fig. a. Gammelt stamtre for Jenny Aagot Katrine Jacobsen funnet hos slekt i Sør-Afrika av Noelle Parr. Nedenfor følger fortsettelse av dette i ulike retninger. 

.

.

Jenny Ågots forfedre på farssiden

Den eldste vi kjenner til, er Hans Larssøn Østby, som driver gård på Østby ved Tjølling kirke. Det er ikke kjent hvem som eier Østby-gårdene på den tiden – det kan ha vært en fremmed adelsmann. Omkring år 1700 ble de solgt til bøndene. Her følger et utdrag fra [1]:

Lars Hanssøn Huseby var lensmann 1649 og 1650, deretter på ny 1655 og 56. Han var sønn av Hans Larssøn Østby, og hørte visstnok til Lo-ætten via sin mor. [1]

.

.

.

Dreng

Dreng var fra 1389 delvis et kirkegods; i 1667 fikk Tjølling prestebol imidlertid inntekter fra hele gården. Dreng-gårdene ble solgt til bønder i 1847 og 1862.

Jacob Larssøn (Lauritsen) var bruker på Dreng  fra 1660 til 1712, da han døde, nesten 80 år gammel. Han var sønn av lensmann Lars Hanssøn Huseby, og gift med datter av Paal Bjønnes, Mari Paulsdtr. Sønnen Lars Jacobssøn overtok bruket etter farens død. Han var lenge til sjøs, og var godt voksen da han giftet seg. Han ble utkommandert som landdragon, fordi Dreng var dragongård, og var med i ufreden. Han var gift med Mari Jensdatter. Ved skiftet etter han ble arvesummen 60 daler. [1]

Jens Larssøn overtok gården ca. 1740. Han ble gift med Anne Arnesdtr Hafallen, som døde i 1752. Jens Larssøn ble 62 år . Jacob Jenssøn overtok Dreng-gården etter han. Han hadde en tid bare halve Dreng-gården. Jacob ble gift med Anne Olsdtr Skreppestad, og de bodde en tid på Skreppestad. Anne Olsdtr døde i 1798, Jacob i 1810 (68 år). [1]

To av sønnene til Jacob Jenssøn arvet hver sin del av bruket. Bruk nr 2 ble overtatt av Ola Jacobssøn, gift med Anne Kristensdatter (muligens datter av Kristen O. Nedre Dreng). Han døde i 1841 (71 år), konen levde til 1851. Sønnen Jacob Olssøn overtok bruk 2. Han var gift med Maren Olia Tolleivsdatter, men døde allerede i 1837 av tæring. Enken satt med bygselen en periode, og kjøpte bruket av staten i 1847 for 550 spd. [1]

 

Jennys forfedre på morssiden

Jenny Ågots morfar var Peder Sørensen (også kalt Svendsen). Hans far var Hammer Smed Mester Søren Pedersen ved Fritzøe Jernverk (se mer om Fritzøe her), som døde 4. desember 1798, 66 år gammel; dødsårsak er sottesyge. Året etter døde hans datter på 6 år av tæring. Søren Pedersens enke Anne Cathrine Olsdtr døde 23. februar 1801, 45 år gammel.

Søren Pedersen dør i 1798, av sottesyge.


Fra Folketellingen 1801. Dette må være Anne Cathrine Olsdtr som da var enke etter Søren Pedersen; de hadde ifølge kirkebøkene  bl.a. en datter Ollea dpt 9. juni 1790, og en Anne Severina dpt 2. des 1789, i tillegg til Peder, som var født i 1794. Men Anne Cathrines alder må være feil – skal nok være 43. Hun bodde i Langestrand 48 sammen med fire mindreårige barn og sin mor, Mette Hansdatter. Det er tragisk at barna blir foreldreløse knapt et år etter dette, når Anne Cathrine dør.


Anne Cathrine Olsdtr dør 23. febr 1801

Hans Andersen skriver følgende om Peder Sørensen: «Da han ble født, som sønn av hammersmedmester ved Fritzøe, Søren Pedersen og hans kone Anne C. Olsdtr Sem, så mobiliserte foreldrene noen av toppene i Larvik (bl.a. Iver Elligers) som faddere ved dåpen 20.12.1794. Peder ble smed som faren, og jobbet bl.a. ved verftet i Stavern, hvor han giftet seg på nytt etter at hans første kone døde. Men det gikk nedover med Peder, så når datteren stod til konfirmasjon, så står det i kirkeboka at Elsebeth har likegyldige foreldre, men at Elsebeth var en dyktig pige som kunne sin kristendom. Kona til Peder, Marthe Olsdtr fra Malmøya, døde 28. sept 1852, og stakkars Peder hadde kanskje bare flaska å holde seg til etterpå, så akkurat på juleaften 1852 ble han funnet død i en gate i Larvik. Selv om han hørte hjemme i Tjølling, ble han gravlagt i «Fattigjorden» bak Larvik kirke. Richard Herrmann (den kjente NRK-mannen) har også Peder Sørensen som tipp-oldefar, men fra hans 1. ekteskap.»

Elsebeth Pedersdtr ble gift med Jacob Chr. Jacobsen fra Østre Halsen. De giftet seg i 1857, og fikk etterhvert 6 barn, 2 jenter og 4 gutter. Disse seks var Johan Petter (født 1857), Oluf Hartvig (født 1858), Marie Ottilie (født 186o), Hans Christian (født 1862), Jenny Ågot (født 1865) og Johan Hartvig (født 1867).  Det triste er at fire av disse døde unge; tre av guttene døde med få ukers mellomrom: Oluf Hartvig døde 2. mars 1863, Hans Christian døde 3. mars 1863, Johan Petter døde 27. mars 1863. Hans Christian og Oluf Hartvig ble begge gravlagt 8. mars. Johan Petter ble gravlagt 3. april. Det står ingenting i kirkebøkene om dødsårsak – kanskje det var tuberkulose. Marie Ottilie døde i 1877, knapt 17 år gammel. Faren, Jacob Chr. Jacobsen, var skipper og døde i Sør-Amerika i 1870.

.

«Elverheim», Storgt 47 (Hus nr. 24), Østre Halsen. Skjøte 1862 fra Fredrik Larsen for 35 spd. til Jacob Christian Jacobsen fra Øvre Dreng. Han var gift med Elsebeth Pedersdtr fra Malmøya. her vokste deres barn Jenny Ågot (gift med Rudolf Andersen) og Johan Hartvig Detre (flyttet senere til Sør-Afrika) opp. Jacob var skipper og døde i 1870-årene av gulfeber i Syd-Amerika. Enken Elsebeth Pedersdtr var eier av «Elverheim» fram til sin død i 1885.

HansChristian_død1863Oluf Hartvig og Hans Christian dør 2. og 3. mars 1863, og blir gravlagt 8. mars. 

JacobOlsenDrengFig. b. Forfedrene til Jacob Olsen Dreng (se Fig. a ovenfor)

MartaOlsdtr2
Fig. c. Forfedrene til Marta Marie Olsdtr (se Fig. a ovenfor)

AnnaArnesdtr
Forfedrene til Jens Larsen Dreng og Anne Arnesdtr (se Fig. b ovenfor)

TorOlsenB
Forfedrene til Anne Paulsdtr Varild, Tor Olsen Kaupang og Ambjørg Kristensdtr Kaupang (se Fig. b ovenfor)

AneBarbro
Forfedrene til Ane Barbro Fredriksdtr Haugen f. 1724 (se Fig. b ovenfor)

File0002b_3

Rudolf Andersens 2.kone, Inga Othilie Hansen, var tante til min mormor, Anna Andersen født Thorsen, datter av Gusta Marie og Hans Jørgen Thorsen. Inga Othilie var søster til Hans Jørgen og datter av Thor Jørgen Hansen og Christiane Jørgensdtr fra Thorstrand.

File0033b_1
rudolf2b

    Strandgt. 9, Larvik

Bildet er sannsynligvis tatt i 1901. Det er familien til Otto Rudolph Andersen vi ser her. På høyre side av flaggstangen står Rudolf (1862-1932); på venstre side kone Inga Thorsdatter (f. 1868, d. 1913) og muligens Gusta. ved siden av benken står datter Randi (1892-1967), sønnen Thor (1894-1971), sønn Rudolf (Lullen 1896-1963), sønn Arnt (1900-1965), datter Ingrid (1898-1970) . Gutten som lener seg til plommetreet i bakgrunnen er Rudolfs sønn fra første ekteskap: Eilif (1886-1978); min morfar.

rudolf_1900

strandgt_9

strandgt2

Strandgt 9 i 2005

Grensende til Strandgata 9 er det en fjellkolle; denne kalles Andersenfjellet etter Rudolf Andersen, fordi man best kom til Andersenfjellet over Rudolf Andersen sin eiendom.

.

.

usa3

Rudolf Andersen, born 1862 in Larvik, was called «The angel on Stranda» (Stranda being the local area in Larvik). He took over the blacksmith´s workshop after his father, Mathias Andersen, when he died in 1895. Mathias went bankrupt, and Rudolf had to buy the workshop form the bankrupt´s estate. He had around 8-10 men working in the workshop. Rudolf was a very kind man,and took care of his workers, even in difficult times. He was a violin player, and used his skill in christian meetings.

He married Jenny Aagot Kathrine Jacobsen (born in 1865 in Tjølling, close to Larvik) in 1886. The marriage did not last more than 2 years; Jenny Aagot died of tuberculosis only 23 years old. Eilif was their only child.

.

Referanse
Slekten: Andersen Larvik, av Hans Andersen (1986)
[1] Tjølling : en bygdebok, av Lorens Berg (1915)
[2] Tjølling bygdebok, bind II av Jan W. Krohn-Holm (1970)